Nettverk av barnemisbrukere blir ikke stoppet.

I går viste NRK Brennpunkt en dokumentar om et nettverk av "menn" som kjenner hverandre, samarbeider, bytter ofre og reiser jorden rundt for å forgripe seg på barn. De begynte sannsynligvis på 70-tallet og har drevet med dette siden. Kun et fåtall har fått dommer mot seg, og sånn som lovgivningen på dette området fungerer i Norge, slipper man ut igjen etter endt straff og kan fortsette ufortrødent.
Hovedpoenget til dokumentaren var at politi og myndigheter ikke har lagt seg i selen og tatt hele gjengen på grunn av at ofrene er lavt prioritert og de ikke har midler til denne større operasjonen. Noe som da grovt oversatt betyr at de ikke har penger til å stoppe "menn" som voldtar barn. Kanskje sjokkerende for noen, men vi trenger ikke å se lenger tilbake enn til saken om "Lommemannen" for å se at politiet faktisk ikke samarbeider godt på tvers av distriktene, og ikke prioritere slike saker høyt.
Det virker som om politiet mangler en sentral database for å registrere slike forbrytelser som kan sette etterforskerne på sporet av en serieforbryter. Hvis en forbryter sprer forbrytelsene over flere politidistrikter vil ikke nødvendigvis dette oppdages, noe "lommemannen" skjønte.
Når våre barns sikkerhet ikke prioriteres, og de som jakter på dem ikke mister sine samfunnsmessige privilegier, er det noe riv ruskende galt med oss som rase. Forsøker du å ta avkommet til ett dyr, vil dyret ta deg eller dø mens det prøver, mens vi som er på toppen av næringskjeden, hvis vi klarer å ta en overgriper, gir korte fengselsstraffer, "behandling" og slipper vedkommende ut igjen i samfunnet.

Er det sånn vi vil ha det?