"Klokt valg" Kommentar i VG 18.mai.

Dette innlegget sto på trykk i VG søndag 18. mai:


"Den siktede 56-åringen i lommemannsaken gjør
klokt i å forklare seg for politiet.
Vi får håpe at han nå legger alle kortene på bordet.
Det vil være til det beste for alle.

56-åringen ser ut til å ha skjønt at han lidelse gjennom
det han har gjort.
(her mangler det ett par ord? Min anm. Burke101)
Ved at han tilstår, kan det som har skjedd bli lettere å
leve med for ofrene.
Enkelte som har vært utsatt for seksuelle overgrep,
kan få en følelse av at det er deres egen skyld.
De kan føle skam over det som skjedde.

Når den siktede tilstår,
betyr det samtidig at han tar på seg skylden.
Det kan forhåpentligvis gjøre at de som har vært utsatt for ham
får det litt lettere.
At de skjønner at det ikke er de som har gjort noe galt.

Selv sier han at han aldri mer skal begå urett mot barn.
En viktig del av den prosessen må være å se virkeligheten i øynene.
Bare på den måten kan ha noe håp om å komme videre i livet.
For å få bukt med de destruktive kreftene inne i seg selv,
er det helt nødvendig at han tar inn over seg hva det faktisk er han har gjort.
Tilståelse er det første viktige skrittet.

Da 56-åringen ble pågrepet, rådet hans daværende forsvarer
Tor Erling Staff han til å ikke forklare seg for politiet.
Etter det vi vet nå, ser det ut til at det rådet var i strid med den siktedes egen vilje.

Med det store omfanget saken har, det er snakk om 157 overgrep
begått over flere år, går det an å skjønne Staff.
Faren for at den siktede 56-åringen skulle ta på seg skylden
også for ting han ikke hadde gjort, var sikkert til stede i tiden rett etter pågripelsen.
Kanskje han opplevde det som en lettelse å bli tatt til slutt.
Det han gjør nå, kan tyde på det.

Lommemann-saken har denne helgen gått over i en ny fase.
Med den siktedes hjelp kan politiet og vi andre håpe å få klarhet i hva som har skjedd.

Det krever mot å tilstå at man har gjort noe galt.
Særlig når det man har gjort kan ha skadet barn.
Det er ikke uvanlig at overgripere går inn i selvfornektelsen.
Noen klamrer seg til den også når fakta ligger på bordet.
Kanskje de ikke tør eller orker å møte de mørke sidene i sin egen personlighet.
Det koster å gjøre det.

56-åringen ser ut til å være i ferd med å tørre.
Til nå har han vært utpekt som lommemann.
I det han forteller sannheten, blir han en mann også."

Frithjof Jacobsen
"Emne: SEDELIGHETSFORBRYTELSER|BARN OG UNGDOM|KOMMENTAR"




BURKE 101:
Kommentaren handler om at Lommemannen endelig "tilstår"sine overgrep, og sier at han aldri mer vil begå urett mot barn.
Jacobsen påpeker, korrekt etter min mening, at dette vil avhjelpe ofrene, og de kan kvitte seg med eventuell skyld og skam de måtte føle.

Videre lesning gir meg følelsen av at Jacobsen har blitt lurt, og sånn som jeg har observert han, dog utenfra, virker ikke han som han er lettlurt.
"56-åringen ser ut til å ha skjønt at han lidelse gjennom det han har gjort."
"Det krever mot å tilstå at man har gjort noe galt."
"56-åringen ser ut til å være i ferd med å tørre. Til nå har han vært utpekt som lommemann.
I det han forteller sannheten, blir han en mann også."

Typisk for mennesker som utfører denne type kriminalitet,
med en sånn grad av råskap og mangel på empati er at de går
igjennom de eksakt samme stadiene etter arrestasjon:
1) Ikke snakk med politiet.
2) Benekt enhver befatning
3) konfrontert med bevis, benekt og kom opp med alternative forklaringer, gjerne det som blir kalt SODDI i USA (Some Other Dude Dit It)
4) i det du skjønner at bevisbyrden er for massiv, tilstå alt, si at du angrer,ikke ønsker å leve, vil ha hjelp, ønsker å ta livet ditt, glad for å ha blitt tatt, jeg er syk o.s.v.(se feks. Wesley Allen Dodd, Donald Chapman + +)

Det som er så "spesielt" er at det er ingen av disse som kommer med noe av dette før de har forgrepet seg på masse barn, og blitt tatt.
Hvis jeg og de aller, aller fleste av oss, hadde våknet en dag og følt at vi måtte tvinge oss til sex med barn, hadde vi tatt livet vårt framfor å skade ett barn.
Hvorfor kommer angeren, innsikten, bønn om hjelp først etter man er tatt?
Hvis man vet at det man gjør er så skadelig og grovt hvorfor fortsetter man da?
Eller er det sånn at en politi må fortelle deg hvor galt det er før de forstår dette?
Neppe.

Jeg tror Lommemannen, som alle andre i slike saker, tilstår nå, ene og alene for sin egen del.
Han ser nå at sannsynligheten for at dommen blir på 21-års forvaring er overhengende og han prøver å skåne seg selv så mye som mulig.
Ofrene, som han aldri ofret en tanke da de gråt og ba han stoppe da han voldtok dem, skal han nå liksom bry seg om?
Dette ser ut for min del som en intelligent mann, med en personlighetsfortyrrelse, som ikke evner eller vil forstå ofrenes lidelse nå ber om hjelp av Thore Langfeldt fra Institutt for klinisk sexologi og terapi. (Denne kanadiske kartleggingen http://www.csom.org/pubs/recidsexof.html
viser 43%, beviste tilbakefall for seksualforbrytere uavhengig om de fikk terapi og behandling eller ikke).

Jeg tror Jacobsen, og de aller fleste andre, har vanskelig for å fatte og forstå disse uhyrlighetene som noen av menneskerasen er i stand til utføre, så vi prøver å forstå dem innenfor en ramme som vi andre lever i.
Derfor tror jeg Jacobsen skriver det han gjør i innlegget over her.
Han ønsker å se han som et menneske, med følelser, for å kunne ha noen sjanse til å forstå hvordan et slikt menneske er skrudd sammen prøver man å se på han som så lik som oss andre som mulig.

Jeg tror Jacobsen blir lurt når han sier at i det Lommemannen forteller sannheten så blir han en mann.
For det første må jeg bare få sagt at ethvert medlem av menneskerasen, og er hankjønn, som ikke beskytter ett barn om det så koster han hans eget liv er ikke en mann, og ferdig med det.

Hvis Lommemannen forteller sannheten er det kun hvis han mener at det kan gagne han. Han levner ikke ofrene en tanke, slik han ikke gjorde det den gangen han voldtok/forgrep seg på dem.
Han bør ikke få forståelse, klapp på skulderen eller kommentarer i VG for at han "forteller sannheten", dette er et monster som forsøker å skaffe seg spillerom og lavere fengseslstraff, ikke en angrende synder.