Hva gjør vi med de som jakter på barn?

Hva gjør vi når en som jakter på barn er identifisert og pågrepet? Fram til nå har vi gitt de latterlig korte fengselstraffer, evt. "behandling", for så å slippe de ut i samfunnet igjen hvor de forgriper seg på nytt.

Kan vi rehabilitere noe som aldri har vært habilt?
Kjemisk kastrering er det flere som roper opp om, og det foregår et prosjekt i Trondheim nå. Hva sier vi ved å mene at kjemisk kastrering er et egnet middel? Vi sier at problemet er sex som har gått for langt, ikke at et overgrep er vold med sex som middel, men at hvis man stopper en mann fra å få ereksjon, vil man stoppe han fra å voldta. Kjemisk kastrering kan reverseres, med svartebørs hormoner man kan få på ethvert vektløfterstudio. Vil vi ha dette som behandlingsform? Skal dette være vår forsikring? Hva gjør vi med kvinnelige overgripere?

Thore Langfeldt mener at folk som forgriper seg på barn, bør og kan behandles. Jeg er fundamentalt uenig. Jeg mener at vi som samfunn, bør frata enhver som jakter på våre barn for sin egen tilfredsstillelse, deres samfunnsprivilegier. De bør dømmes til forvaring, og de må gjerne få varmekabler og utdannelse for min del, så lenge de aldri slipper ut igjen.
De viser en uforholdsmessig høy tilbakefallsprosent, overgrepene eskalerer ofte, og vi som samfunn kan ikke ta risikoen på at et barn til blir utsatt for disse menneskene.